Lagerstyring
Gjenbestillingspunkt og sikkerhetslager, med regneeksempel
Formelen får plass på én linje. Å få de to tallene i den riktige er hele jobben, og for en nettbutikk som importerer fra Kina er leveringstiden det tallet som oftest er feil.
Marcus VolstedMedgründer, Restocio
Publisert 12. september 2026Oppdatert 12. september 20266 min lesetid
Hva er gjenbestillingspunktet?
Gjenbestillingspunkt = (salg per dag × leveringstid i dager) + sikkerhetslager
Første ledd er etterspørselen du venter deg mens forsendelsen er på vei. Andre ledd er bufferen som hindrer et gjennomsnitt fra å bli en restnotering. Mer enn det er formelen ikke, men for en Shopify-butikk som importerer fra Kina ligger nesten hele jobben i å få de to tallene riktige, ikke i selve regnestykket.
Noen kaller det bestillingspunkt uten "gjen", samme tall og samme idé. Poenget er alltid det samme: nivået på lageret der du må trykke bestill, ikke der hyllen begynner å se tom ut.
Hvorfor blir salgstakten din feil?
Solgte enheter delt på dager, men dagene skal være dager varen faktisk lå på lager, ikke dager på kalenderen.
620 solgte enheter på 90 dager, men varen var faktisk på lager bare 62 av dem. Den reelle takten er 620 ÷ 62 = 10 om dagen, ikke 6,9. Kalenderversjonen sier at en vare som stadig blir utsolgt er en treg selger, så du bestiller mindre, så den blir utsolgt igjen.
Bruk 30 til 90 dagers historikk for en stabil vare, og se bort fra kampanjeuker, som måler prisfølsomhet og ikke etterspørsel. Den fullstendige utregningen, med tabell, står i artikkelen om lagerstyring.
Hva inngår i leveringstiden fra Kina til Norge?
Hele gapet fra du sender ordren til varen kan selges, ikke bare sjøtransporten:
Leveringstid = ordrebekreftelse + produksjon + transport + tollklarering og innenlands + innlegging på lager
To poster mangler nesten alltid i det leverandøren eller speditøren oppgir. Produksjonstiden, som for varer laget mot ordre fort kan være tre til seks uker og aldri står på en fraktoffert. Og innleggingen på eget lager, fordi gods som står på en lastebil eller en pall ikke er tilgjengelig for salg selv om det teknisk sett har "ankommet".
Norge har i tillegg et eget trinn som en svensk eller dansk importør ikke trenger å regne med på samme måte. Norge er med i EØS, men ikke i EUs tollunion, så en forsendelse skal tollklareres i Norge selv om containeren går om en europeisk knutepunkthavn som Rotterdam, Hamburg eller Göteborg først. Den siste transport- og klareringsbiten er derfor ofte lengre enn på en tilsvarende sjøfraktrute til et EU-land, rett og slett fordi den går via en mellomstasjon i stedet for rett i mål. Sett av noen ekstra dager for nettopp den biten, i stedet for å stole på at leveringstiden slutter når containeren letter fra en kinesisk havn.
Sikkerhetslager, tre metoder
| Metode | Formel | Passer best for |
|---|---|---|
| Enkel | salg per dag × buffertdager | En rask, grov sjekk på alle varer |
| Maks minus snitt | (maks salg per dag × maks leveringstid) − (snitt salg per dag × snitt leveringstid) | A-varer med ujevn etterspørsel eller en leverandør som svinger mye |
| Statistisk | Z × σetterspørsel × √(leveringstid) | Når du har nok historikk til å regne standardavvik |
Se på hva kvadratroten i den tredje betyr: dobbelt så lang leveringstid krever ikke dobbelt så stor buffer, bare rundt 1,41 ganger så mye. Lang leveringstid er mindre brutal enn den føles, så lenge du faktisk bestiller i tide. De siste prosentpoengene med servicenivå er derimot dyre: å gå fra 90 til 99 prosent tilgjengelighet krever nesten dobbelt så mye buffer, så servicenivå bør velges per vare og ikke settes likt for hele sortimentet.
Et regneeksempel med hodelykter fra Kina
En nettbutikk som importerer hodelykter fra en fabrikk i Kina.
- 620 solgte enheter siste 90 dager, på lager 62 av dem → 10 enheter om dagen
- Produksjon 20 dager + sjøtransport 40 + tollklarering og innenlands i Norge 12 + innlegging 3 → 75 dager
- Leverandøren har vært så sen som 95 dager, og beste uke lå på 14 enheter om dagen
Etterspørsel i leveringstiden: 10 × 75 = 750 enheter
Sikkerhetslager (maks minus snitt): (14 × 95) − (10 × 75) = 1 330 − 750 = 580 enheter
Gjenbestillingspunkt: 750 + 580 = 1 330 enheter
Legg merke til at 1 330 er nøyaktig 14 × 95. Det er ingen tilfeldighet. Denne varianten av sikkerhetslager er per definisjon differansen mellom verste fall og snittet, så når snittet legges tilbake sitter du igjen med verste fall alene. Formelen sier altså rett ut: hold like mye som det verste scenarioet krever.
Ved 10 om dagen er 1 330 enheter 133 dagers lager, over fire måneder, som fortsatt står i hyllen den dagen det er tid for å bestille. Det er tallet som får importører til å stusse, og det samme tallet som forklarer flyfraktregningen deres. Virker gjenbestillingspunktet urimelig høyt, er det som regel matematikken som har rett om en lang leveringstid, ikke matematikken som tar feil.
Hvorfor virker gjenbestillingspunktet urimelig høyt?
Fordi lærebokformelen har noen forutsetninger som ikke holder for en importør. Den sammenligner lagersaldoen mot en terskel, men det du egentlig bør sammenligne er lager pluss det som allerede er bestilt. Lander en container om tre uker, trenger du ikke bestille på nytt selv om lagersaldoen alene har krysset terskelen. Et lagernivå er dessuten feil sted å lese av en lang leveringstid: med 75 dager må du handle mens hyllen fortsatt ser velfylt ut, og nesten ingen ser på en full hylle og tenker "bestill nå". Regner du om det samme til en dato i stedet, altså lagerdager minus leveringstid minus sikkerhetsmargin, blir det en nedtelling, og nedtellinger er noe folk faktisk handler på.
Hvor ofte bør du regne det om?
Helst hver dag, hvis noe av det er automatisert. Salgstakten driver, leverandøren blir noen ganger forsinket, og en frist som passerte i går kan ikke hentes inn igjen. Regner du om én gang i måneden på 75 dagers leveringstid, handler du på et bilde som kan være en måned gammelt, og det er brorparten av bufferen du nettopp regnet så nøye ut.
Restocio gjør denne omregningen hvert døgn og viser fristen som en nedtelling i stedet for et lagersaldo. To ærlige begrensninger følger med. Grensesnittet finnes på engelsk og svensk, ikke på norsk ennå, og appen kobler seg bare til Shopify, ikke til Tripletex, Fiken eller noe regnskapssystem. Og selv om enhetskostnaden inkluderer frakt, ligger ikke tollavgiften i selve bestillingsmatematikken ennå: den håndteres i dag som en egen prosentsats du selv legger inn ved siden av.
Vil du sette inn dine egne tall i stedet for eksempelet over? Prøv den frie kalkulatoren for gjenbestillingspunkt, som bruker riktig nevner fra start.
Vanlige spørsmål
Hva er formelen for gjenbestillingspunkt?
Gjenbestillingspunkt er (salg per dag ganger leveringstid i dager) pluss sikkerhetslager. Det første leddet dekker etterspørselen mens forsendelsen er på vei, det andre er bufferen for topper i salget og forsinkelser hos leverandøren.
Hvordan regner jeg ut sikkerhetslager?
Den enkleste varianten er salg per dag ganger et valgt antall buffertdager. En grundigere variant er (maks salg per dag ganger maks leveringstid) minus (snitt salg per dag ganger snitt leveringstid). Den statistiske varianten er Z ganger standardavviket i etterspørselen ganger roten av leveringstiden, der Z er 1,65 for 95 prosent servicenivå.
Skal gjenbestillingspunktet ta hensyn til varer som allerede er bestilt?
Selve gjenbestillingspunktet er en terskel, men det du sammenligner mot terskelen skal være lager pluss det som allerede er bestilt. Sammenligner du bare mot lagersaldoen, bestiller du på nytt varer som allerede ligger på et skip.
Hvor lang leveringstid bør jeg regne fra en leverandør i Kina til Norge?
Det finnes ikke ett tall som passer alle. Legg sammen ordrebekreftelse, produksjon, sjøtransport, tollklarering og innlegging på eget lager, og husk at Norge klareres separat fra EU selv om containeren går om en havn som Rotterdam eller Hamburg først. Mål heller din egen leverandørs historikk fra ordre til varen er på hylla enn å stole på fraktoffertens tall alene, siden fraktofferten sjelden dekker mer enn selve sjøtransporten.
Finnes Restocio på norsk?
Nei. Grensesnittet finnes på engelsk og svensk. En norsk nettbutikk på Shopify kan bruke appen, men tekstene er ikke oversatt til norsk, og appen kobler seg foreløpig bare til Shopify, ikke til noe norsk regnskapssystem.
Marcus er medgründer av Restocio og jobber med det daglig sammen med en svensk importør som planlegger innkjøpene sine i det hver arbeidsdag. Restocio er bygget i Sverige av to gründere, en svenske og en danske, og Marcus er dansken. Derfor bygger vi det.
Les videre
- Lagerstyring for en Shopify-nettbutikk
- The same guide in English
- Supplier lead time, and why yours is probably too short
Restocio planlegger innkjøpet for Shopify-butikker som importerer. Det regner ut hva du skal bestille, hvor mye, og om varene skal med skip, tog eller fly, slik at du bare betaler flyfrakt for de enhetene som virkelig ikke kan vente.